Leseglede

Idag ble jeg ferdig med Emylia Hall sin bok "Hotellet med de tusen lys", og jeg hadde egentlig ikke ønske om å bli ferdig. I et glimt husket jeg hvordan det var å lese bøker når jeg var yngre, hvordan du kunne bli helt oppslukt av historien mellom sidene, i så stor grad at tid og sted forsvant. Jeg las selv når det var så mørkt i rommet at jeg burde skrudd på lyset, men valgte å ignorere dette til fordel for å ikke måtte avbryte lesingen. Jeg gikk rundt med boken for å hente inn enda flere sekunder som jeg kunne bruke på å sluke boken. Når jeg var ferdig, angret jeg nesten på at jeg ikke hadde lest den enda saktere, og tenkte at jeg gjerne kunne begynt på nytt, selv om jeg visste hvordan boken sluttet. For boken var ikke bare interessant, levende og engasjerende, den var også en språklig nytelse. Handling: På øya Elba utenfor Toscana, omgitt av olivenlunder og sitrontrær, ligger Hotel Mille Luci. Det er et sted folk vender tilbake til gang på gang, sjarmert som de blir av